NOU 1999: 6
Sjømannspensjon
3.4.6 Livsgevinst eller dødelighetsarv
I kollektiv pensjonsforsikring har det vært vanlig at oppsamlede fondsmidler har vært å betrakte som en reserve avsatt til fremtidige pensjonsutbetalinger. Ved dødsfall har denne reserven ikke tilfalt de etterlatte/dødsbo, men forsikringsfelleskapet og fordelt videre tilbake til de gjenlevende i fellesskapet. Dette kalles livsgevinst, de som overlever får en gevinst eller bonus fra de som døde.

Effekten av livsgevinst i forhold til et system der oppspart kapital tilfaller etterlatte/dødsbo, er lavere premieinnbetaling for å oppnå samme pensjonsytelse. Reduksjonen varierer i forhold til når premiebetalingen starter. Ved 30 års sparetid an­slås gevinsten til 11%. I ytelsesbaserte pensjonssystemer vil 'sparingen' normalt være med livsgevinst, og følgelig reduseres premien i forhold til sparing uten livsgevinst. Dette forutsetter at dødeligheten for sjøfolk følger dødeligheten for yrkesaktive på land. Er den faktisk dødeligheten høyere, reduseres premien ytterligere når ordningen er en egen juridisk enhet.

I innskuddsbaserte ordninger, er det mest naturlig at sparingen skjer uten livsgevinst. Dette vil si at den oppsparte kapitalen tilfaller de etterlatte ved dødsfall. Dersom sparingen har som mål å gi den enkelte sjømann omlag 60% av lønn i pensjonsytelse fra 60 til 67 år, vil sparekapitalen ved pensjonsalder være omlag 4 ganger årslønn.